En spenningstester brukes som grunnlag for en sikkerhetskritisk beslutning: om en leder eller et anlegg er spenningssatt eller spenningsløst. Testeren bør derfor funksjonskontrolleres umiddelbart før målingen og på nytt etter at den er gjennomført. Kontrollen før bruk bekrefter at instrumentet reagerer som forventet, mens etterkontrollen kan avdekke feil som har oppstått under arbeidet.
Det er ikke tilstrekkelig å slå på instrumentet eller kontrollere at displayet lyser. Testspisser, testledninger, isolasjon, indikatorer og interne funksjoner inngår i én samlet målekjede. Kontrollmetoden må følge produsentens anvisninger, virksomhetens sikkerhetsprosedyrer og kravene som gjelder for arbeidsoppgaven.
Hvorfor er funksjonskontroll nødvendig?
En spenningstester kan bli utsatt for fall, slag, fukt, smuss, temperatursvingninger og elektriske påkjenninger. Skader er ikke alltid synlige. Et lederbrudd inne i en testledning eller en dårlig forbindelse ved strekkavlastningen kan føre til manglende indikasjon selv om instrumenthuset ser uskadd ut.
Fravær av utslag kan derfor ikke alene tolkes som at målepunktet er spenningsløst. Før resultatet brukes som beslutningsgrunnlag, må testeren ha vist at den kan registrere en kjent spenning eller reagere korrekt på en egnet kontrollenhet.
Funksjonskontroll må ikke forveksles med kalibrering eller periodisk service. En funksjonskontroll bekrefter at instrumentet virker i den aktuelle arbeidssituasjonen. Kalibrering vurderer måletekniske egenskaper mot sporbare referanser, mens service kan omfatte feilsøking, reparasjon og utskifting av komponenter.
Når skal spenningstesteren kontrolleres?
Hovedregelen er at spenningstesteren kontrolleres rett før den brukes til å verifisere spenning eller spenningsløs tilstand, og umiddelbart etter målingen. Prinsippet omtales ofte som «live-dead-live»: Testeren prøves først på en kjent spenningssatt kilde, deretter på målepunktet og til slutt på den kjente kilden igjen.
En ny funksjonskontroll er også nødvendig dersom instrumentet har vært utsatt for fall, slag, klemskade, fukt eller andre forhold som kan påvirke funksjonen. Det samme kan gjelde etter krevende transport, langvarig lagring eller utskifting av batterier, testspisser eller testledninger, avhengig av instrumentmodell og produsentens instrukser.
Uventede, svake eller ustabile indikasjoner skal ikke brukes som beslutningsgrunnlag før årsaken er avklart. Avviket kan skyldes selve testeren, kontrollkilden, tilkoblingen eller forhold ved anlegget.
Kontroll før bruk
Kontrollen før bruk skal vise at instrumentet kan registrere spenning gjennom de samme testspissene og ledningene som skal brukes i arbeidet. En innebygd selvtest kan gi informasjon om elektronikk, batteristatus og indikatorer, men kontrollerer ikke nødvendigvis hele den eksterne målekjeden. Omfanget varierer mellom ulike modeller.
En ekstern kontroll mot en egnet kontrollenhet eller kjent spenningskilde gir derfor viktig informasjon. Kontrollkilden må passe til den aktuelle spenningstesteren og brukes i samsvar med produsentens anvisninger. Et tilfeldig uttak eller målepunkt bør ikke brukes dersom spenningen og forholdene ikke er kjent og vurdert.
Kontroll etter bruk
En tester som fungerte før målingen, kan ha blitt skadet under bruk. En testspiss kan ha fått dårlig kontakt, en ledning kan ha blitt belastet, eller instrumentet kan ha vært utsatt for en elektrisk påkjenning. Etterkontrollen skal bekrefte at testeren fortsatt reagerer riktig på en kjent spenning.
Dersom testeren ikke består etterkontrollen, kan den foregående konklusjonen om spenningsløs tilstand ikke uten videre legges til grunn. Situasjonen må håndteres etter virksomhetens sikkerhetsprosedyre, og målingen må utføres på nytt med kontrollert og egnet utstyr.
Hva bør inngå i kontrollen?
Funksjonskontrollen bør kombineres med en visuell inspeksjon før instrumentet kobles til. Hele spenningstesteren må vurderes, ikke bare displayet eller indikatorlampene.
- Testspisser: Spissene skal være rene, hele og uten deformasjoner som kan gi dårlig kontakt eller utilsiktet berøring. Beskyttelseshetter og isolerte hylser skal brukes slik produsenten angir.
- Testledninger: Undersøk hele lengden for kutt, klemskader, misfarging, smelting og synlige ledere. Vær særlig oppmerksom på områdene ved testspissene og instrumentet, der gjentatt bøying belaster lederne og strekkavlastningen.
- Instrumenthus: Se etter sprekker, løse deler og tegn på fuktinntrenging. Merking, display og indikatorlamper må være lesbare.
- Indikatorer og batteri: Kontroller relevante lys-, lyd-, vibrasjons- og displayfunksjoner i det omfanget produsenten beskriver. Batteristatus må vurderes dersom funksjonene er batteriavhengige.
- Spenningsindikasjon: Testeren skal reagere som forventet når den kobles til en kjent og egnet spenningskilde eller kontrollenhet innenfor instrumentets spesifiserte bruksområde.
En fungerende lydgiver er ikke nødvendigvis tilstrekkelig dersom den sikkerhetskritiske vurderingen bygger på display eller lysindikasjon. Operatøren må kjenne forventet respons for det konkrete instrumentet og ikke overføre egenskaper fra én modell til en annen.
Megger TPT420 er et eksempel på en topolet spenningstester utviklet for profesjonell bruk. Instrumentet har både LED- og LCD-indikasjon og er konstruert for å varsle om farlig spenning selv ved utladede batterier. Ved funksjonskontroll må operatøren likevel kontrollere instrumentets respons i henhold til produsentens anvisninger.
Hvordan avdekkes feil på testledninger og kontaktpunkter?
Feil i testledninger kan være periodiske og bare oppstå når ledningen bøyes eller belastes. En visuell kontroll er derfor nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig. Funksjonskontroll mot en egnet spenningskilde kan avdekke om en ustabil forbindelse eller et lederbrudd hindrer korrekt spenningsindikasjon.
Dersom produsenten beskriver en metode for kontinuitetskontroll eller intern kontroll av testledningene, skal denne følges. Det kan ikke forutsettes at en innebygd selvtest automatisk kontrollerer begge testledninger og testspisser.
Ledningene skal ikke manipuleres under spenning på en måte som skaper berøringsfare. Ved mistanke om periodisk lederbrudd eller dårlig forbindelse bør testeren tas ut av operativ bruk og undersøkes av kompetent personell. Den skal ikke brukes videre for å se om feilen oppstår igjen.
Manglende kontakt kan ligne på spenningsløs tilstand
Manglende indikasjon kan også skyldes at testspissen ikke har elektrisk kontakt med målepunktet. Oksidasjon, maling, smuss, utilstrekkelig kontaktflate eller feil plassering kan påvirke resultatet. Dette er særlig viktig ved punkter som ikke er utformet for sikker og repeterbar måling.
Operatøren må derfor kunne skille mellom et faktisk spenningsløst punkt og manglende kontakt. Selv en fullt fungerende spenningstester kan vise null dersom den ikke er riktig tilkoblet. Valg av målepunkt og korrekt testmetode er dermed en del av den samlede sikkerhetsvurderingen.
Selvtest og ekstern kontroll har ulike funksjoner
En innebygd selvtest er nyttig for rask kontroll av definerte interne funksjoner. Den kan imidlertid ikke uten videre bekrefte at testspissene har god kontakt, at ledningene er intakte, eller at instrumentet reagerer korrekt på en ekstern spenning. Det må fremgå av produsentens dokumentasjon hvilke deler av målekjeden selvtesten omfatter.
Ved verifikasjon av spenningsløs tilstand bør ekstern funksjonskontroll inngå når dette følger av bruksanvisningen og virksomhetens arbeidsmetode. Kontroll på en kjent kilde både før og etter målingen gir et mer komplett grunnlag enn en intern selvtest alene.
For funksjonskontroll av topolet spenningstester tilbyr Megger blant annet MPU 690, en testboks utviklet for kontroll av spenningsdetektorer som Megger TPT420. En slik kontrollenhet gjør det mulig å kontrollere instrumentets respons uten å være avhengig av en tilfeldig spenningskilde. Kontrollmetoden må alltid følge produsentens anvisninger.
Ulike instrumenter kan ikke brukes om hverandre
En to-polet spenningstester, et multimeter og en berøringsfri spenningsindikator har forskjellige måleprinsipper, egenskaper og begrensninger. Valget av instrument må tilpasses arbeidsoppgaven og virksomhetens prosedyrer.
En berøringsfri indikator registrerer elektriske felt og kan være nyttig til innledende kontroll. Resultatet påvirkes blant annet av skjerming, plassering og feltstyrke. Fravær av utslag er derfor ikke i seg selv en verifisering av spenningsløs tilstand.
Et multimeter kan gi detaljert spenningsmåling, men krever riktig funksjonsvalg, korrekte innganger og egnede testledninger. Feil innstilling eller plassering av ledningene kan påvirke både sikkerheten og måleresultatet. En to-polet spenningstester er utviklet for kontroll mellom to punkter, men må også funksjonskontrolleres og brukes innenfor spesifikasjonene.
Verifikasjon av spenningsløs tilstand er også sentralt før andre elektriske tester. Ved bruk av høye testspenninger gjelder det egne forholdsregler, slik det er beskrevet i artikkelen om sikkerhet ved isolasjonsmåling med høy testspenning.
Målekategori og spenningsområde må passe arbeidsstedet
Spenningstesterens nominelle spenningsområde og målekategori må være egnet for installasjonen. Målekategorien beskriver instrumentets evne til å tåle transiente overspenninger i ulike deler av et elektrisk anlegg. Kategoribetegnelsen må alltid vurderes sammen med den tilhørende nominelle spenningen.
Merkingen på instrument, testledninger, testspisser og annet tilbehør må ses i sammenheng. Målekjeden begrenses av komponenten med lavest klassifisering. Uegnede testledninger eller testspisser kan dermed redusere det samlede beskyttelsesnivået selv om instrumentet har en høyere klassifisering.
Teknisk egnethet og funksjonskontroll er to forskjellige forhold. En tester kan fungere korrekt på kontrollenheten, men likevel være uegnet for miljøet eller spenningsnivået der den skal brukes. Begge deler må være avklart før målingen starter.
Dokumentasjon og håndtering av avvik
Behovet for dokumentasjon avhenger av arbeidsoppgaven, virksomhetens styringssystem og gjeldende krav. For sikkerhetskritiske oppgaver bør det være mulig å fastslå hvilken tester som ble brukt, og at den var kontrollert etter fastsatt metode.
Dokumentasjonen kan omfatte instrumentets identifikasjon, dato og tidspunkt, ansvarlig person, benyttet kontrollkilde og resultatet før og etter målingen. Instrumentets status for periodisk ettersyn, service og eventuell kalibrering bør også være tilgjengelig.
En spenningstester som ikke består kontrollen, skal merkes og tas ut av bruk slik at den ikke utilsiktet settes tilbake i drift. Avviket og videre håndtering bør registreres, enten instrumentet skal undersøkes, repareres eller kasseres. Etter reparasjon eller utskifting av relevante komponenter må statusen bekreftes på nytt i samsvar med produsentens krav og virksomhetens rutiner.
Funksjonskontroll av spenningstestere er faglig sikkerhetsarbeid og må inngå i en fast arbeidsmetode. Produsentens brukerveiledning, virksomhetens prosedyrer og kravene til kvalifisert personell skal alltid legges til grunn før kontroll og arbeid på elektriske anlegg.
